Energilære

Essens

Sann frihet, fred og indre stillhet er ikke valget mellom å være til stede i sjelen i stedet for i egoet — men gjennom å bestige alle indre fjell for å forene den hellige treenigheten av sjel, kropp og sinn i en harmonisert singularitet som peker i samme retning og gir de samme svarene når man spør om det. Ved å gjøre det; viske ut fundamentet og drivstoffet til selve dualiteten for å virkelig gjenopplive den guddommelige essensen av hvem vi egentlig er ment å være.

Lys og mørke — livets kontinuerlige sykluser og alle dens komponenter

Du trekkes mot dine grenser av en grunn, og frykt er en uunngåelig del av ethvert normalt liv, enten vi kan oppfatte den eller ikke. På dine svakeste steder, der du har mest frykt, vil du også finne det sterkeste lyset. Når du står der, ved terskelen til din mørkeste tilværelse, og hvis vi er i stand til å forvandle frykt til total overgivelse og aksept, vil vi finne fred.

Når du finner fred i ditt dypeste mørke, vil lyset åpenbare seg, fordi du har lært din lekse. Du har tatt julingen og du puster fortsatt. Dette er den sanne veien til opplysning. Å omfavne veien som din høyeste lærer, den hellige ånden til din evige sjel.

De fleste av oss, på et tidspunkt i livet, treffer bunnen fullstendig og går inn i total oppløsning i mindre eller større hendelser. For virkelig å vite, føle og forstå dypt hvorfor ting skjer som de gjør, må vi se bak kulissene. Hvorfor livet noen ganger utfolder seg i eksistenstilstander som er så tøffe som de kan bli, og andre ganger så vakre at ord ikke fullt ut fanger den erfarte nåden, lykken eller de ekstatiske øyeblikkene og periodene på veien vår?

En grunnleggende forståelse er å se universets store triks — den evige, kontraintuitive guddommelige forbindelsen mellom alle endinger og alle begynnelser, mellom lys og mørke. Å fullt ut forstå og akseptere at mørket, frykten og dine synder er en hellig velsignelse i forkledning. Illusjonen av selvet. Porten til himmelen. Til evigheten. Til fortiden, nåtiden og fremtiden.

Alt faller inn i singularitet når all frykt er forløst. Når du våger å ta steget, vil dine skjulte vinger bære deg over den siste klippen som henger over avgrunnen ved de eksistensielle endestasjonene vi uunngåelig vil møte på. I avslutningen av et liv, enden på et kapittel i livet eller når relasjoner brytes.

Når du først våger å møte ditt verste mareritt i takknemlighet og total overgivelse til vissheten om at lyset og mørket er bundet i den evige guddommelige syklusen av eksistens, av alt sammen. At lyset er mørkets sanne speil, og at veien til evig frihet kan nås i begge ytterpunkter, avhengig av hvordan veien er lagt ut for deg og hva ditt sanne formål handler om.

For veien til slutten er egentlig veien til begynnelsen. Å forstå, akseptere og verdsette denne veien er livets egentlige formål. Å vite hvordan man elsker, og å lære å elske seg selv selv når kjærlighet ikke er til stede. Å bli lys i nedstigningen inn i den siste halvdelen av hver syklus i livet og i livet selv.

Det guddommelige skiftet — veien og nøklene til sann forandring

Skiftet til høyere oppfatning i oss selv er en dør hengslet av hellig energi og låst av den nedarvede selvbeskyttelsen fra forfedrene dine, fra arven din og fra det ytre miljøet allerede før du tok dine første skritt på jorden. I dalen mellom slutten og begynnelsen av alle sykluser finner du nøklene til det store mysteriet. Du må finne dem i fred ved å legge all frykt bak deg når du går inn i mørket med det indre lyset tent. Å transcendere ned i mørket med lyset på er en livsskatt, en kunst og en av de viktigste nøklene i hjertets alkymi hvor ekte og varig transformasjon kan skje.

Nøklene låser opp den fundamentale endringen til en tilstand av indre stillhet, fred og likevekt. Når veien til nøklene er forstått, akseptert, følt og fullt integrert i kropp, sinn og sjel — vil nøklene avsløre seg naturlig og låse opp portene til uendeligheten av seg selv. Veien til nøklene er den egentlige reisen, ikke å finne nøklene.

Når du står på kanten av intetheten med rent lys og ren ubetinget kjærlighet, med bare ditt sanne, rene selv, vil du transcendere gjennom portalen ved slutten av alle sykluser og bli ett med det hellige lyset.

Denne eksistensielle oppgaven vil trenge en avdekket forståelse av alle aspekter av deg selv gjennom aksept, tilgivelse og total tillit til prosessen med å gi slipp på alt for å gå inn i den spirituelle nedstigningen, som i livets hellige sirkel er et speil av en sjels ferd til himmelen, til ditt høyere selv og den ekte, utilslørte virkeligheten.

Fred — frigjøring av det som ikke tjener ditt høyere formål

Fred er likevekt, det er stillhet, det er å være rolig, balansert og ha en åpen bevissthet. Vi trenger ikke rasjonelt å løse usikre aspekter av fremtidige liv; vi kan vente på at den naturlige veien utfolder seg.

Hvis du prøver å berøre de dypeste ubehagelige lagene av deg selv, burde du absolutt føle deg ukomfortabel. Når du først tillater det, vil det bli overskygget av den hellige kjærligheten fra kilden til all kjærlighet. Be ditt høyere selv om å forstå, om å gi slipp på den fysiske smerten og negative tilknytningene, om å hjelpe deg med å ikke lure deg selv.

For å frigjøre traumer, vanskelige følelser og negative bindinger av alle slag, må vi gå tilbake til de lagrede energiene vi ønsker å endre, både de gode og de mindre gode. Fordi de er sammenvevd. I all frigjøring er etterarbeidet med å sortere ut hva som er riktige følelser, tanker og til og med intuisjon — den egentlige integreringen.

Introversjonen er et naturlig aspekt ved storheten i de iboende nedlastningene vi alle er i stand til å få, og ved integreringens natur, både når man bruker «snarveier» og når man våger å gå veien selv uten ytre stimuli. Et av mine favorittsitater er:

«Det finnes ingen snarveier til steder det er verdt å dra til.»

Til sammenligning — min reise siden november i fjor, spesielt etter jul, hadde ingen snarveier; den hadde torner hele veien og var brolagt med «helvete». Jeg begynte å spørre meg om dette var meg. Skulle jeg leve i smerte, fortvilelse og total lidelse? Har jeg en depressiv personlighetsforstyrrelse?

Nå vet jeg bedre. Nå ser jeg. Nå forstår jeg. Leksjonen var hard, og jeg vet jeg lærte, og kanskje også fortjente — hvis vi noen gang kan fortjene vårt sanne jeg, som vi ideelt sett burde hatt med oss hele veien. Vi trenger bare å virkelig lære. Spørsmålene er fortsatt der, men tvilen er stille.

Stillheten er likevekt, og likevekten føles som fred, og freden føles som ekte lykke, og lykken blir til ærefrykt og total takknemlighet for alt, til og med de verste øyeblikkene i livet. For det er der det virkelige gullet ligger gjemt. Gledestårene vil til slutt åpne all kjærligheten du fortjener, for vi fortjener all kjærlighet i sin reneste form når vi har lagt grunnen — og vi trenger det så inderlig. Vi må bare gå den rette veien.

Sann verdsettelse og ekte takknemlighet, ditt høyere formål; oppstigning og kjærlighet

Sann verdsettelse er en grunnleggende nøkkel til et godt liv, men bare når den er ekte, fra hjertet, fra sjelen, når egoet ikke trenger å rasjonalisere takknemligheten. Du trenger ikke tvinge den frem, for den vil naturlig omslutte deg når den skal, når du er klar.

Terskelen er å anerkjenne og akseptere din egenverd, slik at frykten for å ikke være nok, ikke være tilstrekkelig eller å prøve å kompensere for mangler ved å være for mye — vil bli tydelig som bare en frykt, en illusjon, og ikke som en egenskap. At din egenverd speiles gjennom hvordan du aksepterer og setter pris på andre og hva livet ditt til enhver tid inneholder.

Å føre egoet og sjelen på samme linje vil, i ettergløden av ditt gitte arbeid, bære den takknemlige delen av den spirituelle utviklingen med en annen og mer naturlig vekt, hvor takken du gir til deg selv blir en hellig handling som materialiserer og inkarnerer ditt høyere selv. Din sjel vil motta takkene på vegne av guddommelige krefter. Ved å gjøre det løfter du den åndelige veksten, deg selv og de du hjelper på din vei, til en varig tilstand av opphøyet suspensjon båret av hellige krefter som søker å velsigne oss når vi fullt åpner opp for evighetens vidder.